Lutefisk og julekos

Lutefisk er i likhet med pinnekjøtt mat jeg egentlig aldri har vært videre begeistret over. Allikevel hører det til jula. Siden vi verken spiser lutefisk, ribbe eller "pinnakjød" på julaften har det vært en tradisjon å ha disse rettene til søndagsmiddagene i desember. Jeg husker enda skuffelsen da jeg var liten og fikk høre at vi skulle ha pinnekjøtt eller lutefisk til middag. Jeg finnes ikke kresen, men disse to rettene (samt fårikål) har opp gjennom årene vært middag jeg ikke akkurat jubler over. Hvordan det kan være mulig å ikke like pinnekjøtt? Ikke vet jeg, men meg og mine søsken er vel de få unntakene.. Men pinnekjøtt er jo jul. Og lutefisk er jul. Og jul liker jeg! Så i motsetning til fårikål (som jeg fremdeles innrømmer at jeg rynker litt på nesen over) har jeg klart å venne meg til smaken. År etter år har jeg fyllt tallerkenen min med litt mer mat, og etter en stund har jeg faktisk begynt å like det. Pinnekjøtt er fremdeles ikke det jeg ønsker meg til julemiddagen. Men jeg innrømmer at da jeg spiste det hele to ganger forrige helg smakte det faktisk ganske godt. Og ikke bare fordi det smakte jul. Jeg frydet meg over at mine barnslige smaksløker endelig er på vei inn i de voksnes verden og at jeg virkelig kunne kose meg meg dette berømmelige pinnakjødet!

Lutefisk synes jeg derimot er kjempegodt nå! Det har tatt sine år å venne meg til smaken det også, men nå kan jeg virkelig nyte lutefisken i all sin prakt med alt som hører til. Utenom akevitten, da. Den styrer jeg fremdeles unna. Det er enkelte ting jeg ikke klarer å venne meg til, enda det lyser aldri så mye jul ut av hele settingen når "klukkeflasken" kommer fram med Gammel Reserve på. :-)

Et lite stikk i hjertet ble det da jeg så adventskalenderen hjemme. Synet av mors hjemmelagede kalender med nissemotiv fra Snekker Andersen er det sikreste tegnet på at advent er her. Nissemor med de tre nissebarna som liksom var meg og søsknene mine. Jeg husker enda da mor sydde den kalenderen mens jeg gikk i barnehagen. Minner på minner på minner..

Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker tanken på at Elise får ha den helt for seg selv nå! ;-)