onsdag 30. desember 2009

Herliga London

Nå bærer det snart avgårde til Herliga London! Kofferten er delvis pakket - lettere enn noen gang! Denne gangen skal jeg ikke gå på smellen jeg møter hver gang jeg reiser til London. For her skal det shoppes! Etter forespørsel fra venner og diverse familiemedlemmer har jeg nok en gang lovet å oppdatere underveis. Ikke det at det blir den store spenningsturen, vi drar til London for å kose oss og kjøpe julegaver til oss selv! Siden dette bare er en liten svipptur må vi utnytte tiden så best vi kan. Og som de rutinerte korpsfarerne vi er, er vi vant til å følge en punktlig dagsplan. Vi har laget oss en, og akter å holde oss til den! Innenfor visse grenser..

På programmet står det vesentlig shopping. Litt kulturelt skal vi nok få med oss, i og med at Maria ikke har vært i London på 12 år. Så litt turist skal hun få lov til å være. Ellers blir det musical, god mat og drikke, herlige Starbucks, Subways til frokost, utforsking av Europas største shoppingsenter, rusling gjennom Hyde Park og Winter Wonderland, en liten kikk på juleutstillingene og høy puls nedover Oxford Street. For ikke å glemme et fantastisk fyrverkeri ved London Eye i morgen kveld!

Og så skal jeg som den fantastiske storesøsteren jeg er, bruke litt (men bare litt) tid på å lete etter ballkjole til lillesøs som er så kresen at hun ikke finner seg noe i Norge. Men dvd'er får du ikke, Elise! Den kvoten skal jeg bruke på meg selv!

God tur til Maria og meg, nå reiser vi! Juhuu!! :-)

tirsdag 22. desember 2009

Kvelden før kvelden før kvelden

Det er kvelden før kvelden før kvelden i kveld. Populært kalt bittelille julaften på godt norsk. Og her i stuen er det jul for alle penga. Julerengjøringen er ferdig. Gavene er ferdig pakket inn. I morgen skal jeg hjem og pynte juletreet. Og vi har snø i Stavanger! For første gang på 13 år ser det ut til at vi får en hvit jul. Og jeg er svak for snø. Ikke bare er den nydelig å se på, den gir meg også den ultimate julestemningen. Kombinert med "julekosedager" på jobb med kakebaking, julesanger, snømenn, mandariner og ville turer i akebakken dagen lang har julen kommet over meg. Og jeg gleder meg over at den gode følelsen av jul jeg hadde som barn er kommet tilbake. Nå ser jeg frem til en siste "julekosedag" på jobb hvor vi bare skal kose oss før det bærer hjem til mor og far og god "lille julaften middag" etter at treet er pyntet. Og så er det same procedure as every year! :-)


Morgengry på Stokka

Juletrær på lassabanen. Med snø. Akkurat slik det skal være.




torsdag 17. desember 2009

Hvit jul?

Blir det virkelig hvit jul i Stavanger i år? Jeg tror det ikke før jeg får se det, men prognosene fra yr.no er rimelig greie. Når det er sagt, nå har de i over en uke meldt snø til helga. Den snøen har nå gått over i regn. Kraftig regn. No surprise there..

Allikevel velger jeg å tro og håpe. Ihvertfall håpe. For når jeg tenker på hvit jul i Stavanger må jeg mange år tilbake. Altfor mange år. Så i år ønsker jeg meg hvit jul. Som alle andre år. Og siden det er nærmere ti år jeg fikk det sist er det snart på tide med hvit jul til Julie. I'm still dreaming of a White Christmas..



fredag 11. desember 2009

Juleverksted

Nå nærmer julen seg for alvor, og det kommer stadig flere nisser og juledingser inn i stua. Disse julevesenene har stått på hylla en stund nå, selv om jeg i prinsippet har vokst opp med "ingen pynting før lille julaften" og egentlig er imot det å pynte for tidlig. Men i år måtte det litt juleglede til. Og jeg må si det er imponerende hvor lite som skal til. Ei kongle, et par øyne og litt nissestrikk. Og limpistol. Då har vi underholdning i flere timer. Selv om "juleverkstedet" bestod av meg og to barn på henholdsvis tre og åtte år var det ingen tvil om at vi hadde det like moro alle tre. Kombinert med pepperkaker, julebrus og soundtracket fra "Jul i Svingen" ble det jul for alle penga! Store barn, enda større gleder!



Det er jo ikke tvil om at disse konglene med øyne plassert i hytt og pine er verdens mest sjarmerende nisser! :-)

torsdag 10. desember 2009

meh.

meh..

Lisa Simpsons fantastiske ord når du ikke helt vet hva annet å si.
"Hva syns du om filmen?" - meh..
"Likte du denne kjolen på meg?" - meh..
"Hvordan føler du deg i dag?" - meh..

Og i dag er en ordentlig "meh"-dag. Etter å ha skrytt på meg gjentatte ganger at "jeg får aldri bivirkninger etter vaksiner, kjenner ikke noe til det en gang!" fikk jeg smake min egen medisin. Etter en søvnløs natt med gjentatte forsøk på å ligge helt i ro stod jeg opp og pådro meg den ene bivirkningen etter den andre utover dagen. Vond hals. Antydning til bihulebetennelse. Stadig ømmere overarm. Lettere feber. Egentlig en ordentlig drittdag! Siden det snart er jul følte jeg for å klage. Men man kan jo ikke bare klage heller. Dagen har ikke bare vært av typen dritt.

Jeg fikk startet julegaveshoppingen. Så nå er jeg ihvertfall så smått i gang. Jeg fikk frysninger av å høre en av mine toåringer synge hele det første verset av "en stjerne skinner i natt" feilfritt og "toåringrent" etter å ha sunget gjennom sangen tre ganger. Jeg fikk gleden av å høre en messingkvintett spille Deilig er Jorden utenfor juletreet i sentrum. Jeg fikk lapp fra postkontoret om en spennende pakke som ligger og venter på meg. Altså ikke en ren drittdag.

Med andre ord - en "meh.."-dag!

onsdag 9. desember 2009

www.hønami.com

I dag var endelig dagen kommet - dagen jeg fikk se kyllingene til Espen! Godt forberedt som jeg var (jeg hadde vaksinert meg mot svin og eventuelle andre fjærfe rett før) ble ruten lagt mot Klepp og kyllingene. Som etter to måneder ikke lenger var kyllinger, men en stolt hane og fire høns. Kanonball og Eskil Moe. Resten er navnløse. Men flott hus hadde de. Eget hønsehus med tipp topp utstyr! Nå gleder vi oss til egg. Og å følge oppdateringene på den framtidige siden, www.hønami.com




-- Posted from my iPhone

tirsdag 8. desember 2009

Skjære havre?

Vi har en lang rekke med underlige juletradisjoner i min slekt, de fleste stammer fra min mors side. En av dem er å gå rundt juletreet. Ikke så underlig i utgangspunktet, men det blir verre. 2. juledag hopper og danser vi oss rundt treet til alle julelekene vi kan. Enebærbusk, Reven rasker over isen, Nøste nøste snellegarn, Jeg gikk meg over sjø og land og alle gladsanger vi forbinder med jul. En av dem - Skjære, skjære havre - har gjennom tidenes løp tydeligvis fått en egenkomponert vri. Mine forfedre har sunget dem i alle år, og det har alltid vært en del av julen. I det siste har vår generasjon prøvd å søke opp denne sangen. Og vi har kommet fram til at siste del må være egenkomponert. Det er nemlig ingen som noen gang har hørt denne slutten. Vi starter med å gå rundt i ring og synge sangen slik den er opprinnelig:

Skjære, skjære havre,
hvem skal havren binde?
Det skal aller kjæresten min,
men hvor skal jeg han finne?
Jeg så han i gåraftes
i det klare måneskinn.
Hver tar sin, så tar jeg min,
så står det en tilbake.

Og så kommer all galskapen.. Med heftige bevegelser fortsettes sangen:

Vi sådde, vi sådde, vi sådde som så
med hendene i sidene som statjunker står.
Så klapper vi i hendene,
så tramper vi i føttene,
|: så gjør vi oss en ring, så snur vi oss omkring :|
Og neier, og bukker

Om dette er en faktisk sang eller om det er noe mine oldeforeldre har funnet på er uvisst. Og familiens store spørsmål hver eneste jul. Tips mottas med takk! Og mens vi er inne på det - jeg tror også "Nøste, nøste snellegarn" er oppfunnet av noen tipper. Det å nærmest tilbe hvert familiemedlem med "for *navn* skal vi bukke, for *navn* skal vi neie, og så skal *navn* snu seg rundt.." høres ut som noe mine forfedre kunne funnet på..


-- Posted from my iPhone

mandag 7. desember 2009

Du Grønne, Glitrende Tre..

Det er ingenting som er så fint som et ordentlig juletre. Juletrær gir meg julestemning. Alt fra en liten granbusk med lys på til de glorete trærne man ser på kjøpesentere duger for meg. Juletre er juletre, og det bringer fram julekosen i meg. Dette lille barnet inni meg kommer fram. Barnet som får lyst til å hoppe rundt treet og synge sanger, og som faktisk er stolt over å si at i min familie går vi alltid rundt juletreet på julaften. Og på 1. juledag. Og 2. juledag...

Som alle andre mener jeg at vårt juletre er det fineste av de alle! Det vil si mor og far sitt juletre.. Det tradisjonelle juletreet med den gode, gamle julepynten som skal på år etter år. Og som bare blir koseligere og koseligere for hvert år. Det er ingen tvil om hvor jeg skal befinne meg lille julaften. Da er det hjem til Eiganes og være med på årets koseligste ettermiddag. Se far komme inn med årets juletre. Edelgran, selvsagt. Vi resterende fire venter i spenning mens far klipper opp nettingen som holder treet sammen. Spente på å se hvordan treet er. Treet skal være høyt. Så høyt at vi må klippe av den øverste toppen. Så høyt at det rekker helt opp til taket i spisestuen. Og det skal være fyldig. Skuffelsen er alltid like stor når "sokken" tas av og treet står der - nakent og stusselig. Men etter litt bøying av greiner står årets juletre der nok en gang i all sin pryd. Og vi er fornøyde. Tar et langt drag av den gode duften av grantre. Pyntingen kan begynne. Juletrelysene skal på, og den samme litt smådesperate følelsen slår oss. Har vi nok lys? Ble vi ikke enige om å kjøpe fler lys i fjor? Hvert eneste år har det allikevel vært lys nok. Akkurat nok. Helt perfekt! Stjerna er på plass i toppen, og vi kan begynne å dra fram julepynten.

Eskene med julepynt står utover bordene, og pyntingen begynner. De kjente og kjære julekulene og halmhjertene. Glitter og julekurver. Linnerudrosene lages. Jeg er overbevist om at min familie og mors slekt er de eneste i hele verden med disse rosene av silkepapir på treet. Men det blir ikke jul uten. Og etter over 20 års tillvenning begynner jeg å synes de er riktig så fine, og tenker nå på å videreføre tradisjonen som visstnok er mange hundre år gammel. Og bare en av de mange uvanlige tradisjonene fra mors side av familien. Men de skal på treet!

Og så kommer resten av pynten fram. Det som bringer fram den sentimentale stemmen i oss alle.
- "Hvem av dere lagde denne nå igjen?"
- "Hvor gammel kan du ha vært da du lagde denne?"
- "Kor e gullkonglå mi?"
- "Denne MÅ jo Andreas ha laget.."
Hjemmelaget julepynt. Over 20 år gamle minner samlet i esker. Engler, nisser og stjerner i alle størrelser og fasonger. Identiske engler laget i barnehagen av Julie og Andreas. Den første med langt englehår og ansikt som tydelig viser at denne jenta har tatt seg tid til å tegne både øyne, vipper, nese, munn og kinn. Den andre - laget av to år yngre lillebror - med en hårdott på toppen. To ville tusjdotter til øyne og den karakteristiske munnen med det store gliset og sikkert 20 spisse tenner - populært kaldt "stålkjeften" i vår familie. Den typiske kontrasten på jente og gutt. Og det er ikke tvil om at Andreas' engel er den mest sjarmerende! Gullfuglen med de ville øynene må også på. Og alle de hjemmelagde nissene som også bærer preg av "stålkjeften" og koselige minner fra vår tid i Kampen Barnehage. Og Elises engel i trolldeig. Engelen hun lagde da hun som fireåring prøvde å kopiere sin 9 år eldre storesøsters julegave til farmor. Og nissejenta undertegnede lagde av en bøkenøtt med et lite stykke rød filt på. Det lyser en toårings verk lange veier. Og julepynten blir bare mer og mer sjarmerende for hvert år som går. Treet begynner etterhvert å ta form, og julen kribler i magen. Gavene hentes og legges under treet. Mor og far tar en pause fra kjøkkenet. Vi samler oss i stuen foran tv'en med mandariner og litt julegodt. Og et glass rødvin. Og bak skjermen som viser Grevinnen og Hovmesteren gjøre alt i "same procedure as every year" lyser det grønne, glitrende treet så fint inne i spisestuen. Rett og slett nydelig. Og DA kommer julestemningen over meg, uansett hva jeg før har prøvd å overbevise meg selv om. Juletrær er noe av det aller fineste jeg vet.

..derfor rant jeg ikke helt over av begeistring da Maria kom med dette juletreet. Det er ikke helt det jeg forbinder med juletre, og gir ikke helt den samme julestemningen av en eller annen merkelig grunn. Og for å unngå å tråkke på tærne til noen i disse tradisjonelle og nostalgiske juletider måtte jeg tenke over hva jeg skulle si. Hvilken kommentar jeg skulle komme med som ikke var sårende for henne og hennes tradisjonelle juletre gjennom mange år. Derfor ble jeg svært glad da hun selv sa "Slapp av, eg ska ha det på rommet mitt, ikkje i stuå!"


søndag 6. desember 2009

Lutefisk og julekos

Lutefisk er i likhet med pinnekjøtt mat jeg egentlig aldri har vært videre begeistret over. Allikevel hører det til jula. Siden vi verken spiser lutefisk, ribbe eller "pinnakjød" på julaften har det vært en tradisjon å ha disse rettene til søndagsmiddagene i desember. Jeg husker enda skuffelsen da jeg var liten og fikk høre at vi skulle ha pinnekjøtt eller lutefisk til middag. Jeg finnes ikke kresen, men disse to rettene (samt fårikål) har opp gjennom årene vært middag jeg ikke akkurat jubler over. Hvordan det kan være mulig å ikke like pinnekjøtt? Ikke vet jeg, men meg og mine søsken er vel de få unntakene.. Men pinnekjøtt er jo jul. Og lutefisk er jul. Og jul liker jeg! Så i motsetning til fårikål (som jeg fremdeles innrømmer at jeg rynker litt på nesen over) har jeg klart å venne meg til smaken. År etter år har jeg fyllt tallerkenen min med litt mer mat, og etter en stund har jeg faktisk begynt å like det. Pinnekjøtt er fremdeles ikke det jeg ønsker meg til julemiddagen. Men jeg innrømmer at da jeg spiste det hele to ganger forrige helg smakte det faktisk ganske godt. Og ikke bare fordi det smakte jul. Jeg frydet meg over at mine barnslige smaksløker endelig er på vei inn i de voksnes verden og at jeg virkelig kunne kose meg meg dette berømmelige pinnakjødet!

Lutefisk synes jeg derimot er kjempegodt nå! Det har tatt sine år å venne meg til smaken det også, men nå kan jeg virkelig nyte lutefisken i all sin prakt med alt som hører til. Utenom akevitten, da. Den styrer jeg fremdeles unna. Det er enkelte ting jeg ikke klarer å venne meg til, enda det lyser aldri så mye jul ut av hele settingen når "klukkeflasken" kommer fram med Gammel Reserve på. :-)

Et lite stikk i hjertet ble det da jeg så adventskalenderen hjemme. Synet av mors hjemmelagede kalender med nissemotiv fra Snekker Andersen er det sikreste tegnet på at advent er her. Nissemor med de tre nissebarna som liksom var meg og søsknene mine. Jeg husker enda da mor sydde den kalenderen mens jeg gikk i barnehagen. Minner på minner på minner..
Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker tanken på at Elise får ha den helt for seg selv nå! ;-)

lørdag 5. desember 2009

Thanksgiving

Etter en haug med kvelder under teppet og amerikanske serier på skjermen fikk vi lyst til å feire Thanksgiving i år. Lage ordentlig amerikansk turkey med ALT tilbehør som hører en ekte høsttakkefest til. I og med at vi var opptatt den torsdagen Thanksgiving faktisk var, feiret vi den i dag i stedet. Og det ble ikke turkey. Vi snakket om det, men ingen av oss hadde egentlig noe videre lyst til å begi seg ut på heftige eksperimenter på kjøkkenet etter å ha raidet hele byen for amerikanske ingredienser. Så vi legger den planen på hylla for et år.

Det ble allikevel feiring. Kanskje ikke den tradisjonelle Thanksgivingen, men vi koste oss med vår egen variant. Taco på menyen. Juleøl og julebrus i glassene. Pepperkaker og smågodt på boks. Og Singstar! Happy december innfører vi nå til en årlig tradisjon. Så får vi se om det blir Turkey neste år..




fredag 4. desember 2009

Perfect Match

Det er dette man kaller en perfect match! God jul! :-)


-- Posted from my iPhone

torsdag 3. desember 2009

Di Små Armane

Lesekos for å oppnå den ultimate julestemningen!

Det va bare ei vega igjen te julaftå, og 'u Johanna og 'an Broremann holdt på å pakk'inn julapresangane. Di sang mens de gjore det, for ingen ting e så godt te pakk'inn itte så ein goe gammale julasang. Ikje noge lage så fine brettar på pappere så "Deilig er jorden", og aldrig bler sløyfene så flåtte så når du knytta di te tonane fra "Her kommer dine arme små".
Pakkane va ikje store, og det så va inni di va ikje dyrt, men både 'u Johanna og 'an Broremann sang så det sko vera pelskåber og mansjettknappar av gull di pakkte inn.

Han Broremann sang høgast, for ennå e 'an så liden, at for han e det å synga ein slags mosjon, jamgoe med å løyba rondt nullen elle å hålla tikken med di store guttane. Han sang så det jomte. Der va rå å hørra at 'an va i fine form.

Pluttseligt stopt'an og så gronnanes på 'u Johanna, og 'u Johanna så kjenne blikke, va med ein gong klar øve at 'u konne forbereda seg på å besvara vanskelige spørsmål.
-Kaffor e det bare di små armane så komme i stall at gå? spørt'an Broremann.

Hu Johanna så ikje va rektigt med på nodene, klydde seg på leggen, noge så gjør svert godt på tenkingå. - Bare di små armane? sa 'u for å vinna ti.
- Ja nettop di små armane. Han Broremann hørtes utålmodige ud. - Me sang jo nettop "Her kommer dine arme små".
Hu Johanna klydde seg på leggen igjen. Svert lenge denne gongen.
Arm betyr fattige, sa 'u då kløingå begynde å virka på fantasien.
- Nå lyge du godt. Han Broremann sende na et sint blikk. - Du lyge så det renne or deg. Arm e arm, og hvis du kan få ein arm te vara det sama så fattige, så borde du gje ud ei nye lesebog for folkeskulen.

Der blei ei svere kløing på leggen igjen. Denne gongen så lenge at 'an Broremann fekk ti te å gå ud på kjykken og finna seg ei sjeva. Det va akkorat det posteromme hu Johanna trengde, for då 'an Broremann kom inn igjen, va tantasien i fodle beredskap.
- Nå ska du komma og setta deg med siå av meg, sa 'u Johanna, - for nå vett eg koss det e. Nå ska du få hørra om di små armane.
- Ein arm e alså ikje det sama så fattige? sa 'an Broremann.
- Kan sjynna 'an e kje det. Hu Johanna slo ud med hånnå. - Ein arm e ein arm, akkorat så ein fod e ein fod, og di armane så der står om i julasangen e armane te nogen små ongar så eg skal fortella deg om nå.
- Du e vel aldrig ude på lyging igjen? Han Broremann sende na et mistenksomt blikk.
- Hvis eg lyge nå, sa 'u Johanna, - så ska eg stå på hendene ytterst på tage på det nya hotelle.
- Eg trur deg, sa 'an Broremann og satte seg godt te rettes.

- For mange hondre å siden, begjynd'u Johanna, - hendte det at der kom et lide barn te verå i ein stall i ein by i Jødelann. Dette barne va komt te verå for å hjelpa di så hadde det vondt, serligt di så hadde tonge ting å slida på. Du veid å slida på tonge ting, røyne på armane, Broremann. Bare prøv å trekk ei håndkjerra elle dra ei rolla. Det e tongt det.
Han Broremann va enige og sa ingen ting.

- For at adle di så sleid på tonge ting sko ble glae, fort'satt 'u Johanna, - kom der nogen englar ner på jorå for å fortella om det litla barne i stallen, det så va komt te jorå for te hjelpa. Kem di møtte fortellde di at nå konne di slutta å slida på tonge ting. Det va'kje nødvendigt lenger. Det litla badne sko greia med di tonge tingå. Di fleste bare lo av englane, serligt di med store og sterke armar. - Et baden, sa di, - koss ska et baden klara det me baske med. Di viste englane musklene sine. - Kjenn på di, sa di. - Det e sånt så må te for å klara tonge ting. Det e noge aent enn et baden i ein stall. Englane kjende på musklene. - Skrøbelige greier, sa di. - badne i stallen e sterkare.

Då blei di med di store og sterke armane sinte og sa at englane konne grava seg opp i himmelen igjen, ellers sko di visa di ka kraftige muskler konne brugast te.
- Føyg englane opp i himmelen igjen? spørt'an Broremann.
- Kan sjynna di gjor'kje det, sa 'u Johanna. - Englane e kje sånn. Di bler kje fornerma for det om nogen brese seg med svære muskler. Istedenfor å fyga opp te himmelen, gjekk di rondt og vekkte adle di små bådnå i Jødelann, di så hadde tynne og små armar, og sa at nå måtte di kle på seg og gå te Betlehem, for der, i ein stall, va der et lide baden så ville hjelpa di hvis di hadde tonge ting å slida på.
De fleste av bådnå blei glae og begjynde å kle på seg, for ennå di hadde såve lenge, konne di kjenna koss det verkte i armane av ting di hadde balt med mens di lekte om dagen.

- Bare fyll sjernå, sa englane, - og ikje ver redde, for me fyge omkring i nerhedå og passe på dokker.
- Ler oss ein sang fyst, sa ongane. - Det e lettare å gå når me synge. Det e langt te Betlehem og beinå våres e liga så små så armane.
- Ja, dåkker ska få ein sang, sa englane og smilte. Syng denne:

Her kommer dine arme små,
o Jesus i din stall at gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
at finne veien til dig inn.

- Fandt ongane stallen? spørt'an Broremann.
- Adle så har små armar, finne stallen, sa 'u Johanna.
- Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på veien.


onsdag 2. desember 2009

Oppdatert adventskalender

Da jeg kom hjem fra jobb i dag hadde Maria oppdatert sjokoladekalenderne våre med en Flax-kalender. Jeg hadde i tillegg kjøpt meg to kalendere på vei hjem, så i år skal det vinnes! One santa down, eleven to go...



-- Posted from my iPhone

tirsdag 1. desember 2009

Første desember

Desember er den måneden i året barnet inni meg virkelig får utfolde seg. Siden jeg jobber i barnehage har jeg den fordelen at det lille barnet kommer ut rett som det er. Men i desember er det villere enn noen gang. Jeg gjorde meg ferdig med tradisjonen "gå med nisselue 1. desember" i fjortenårsalderen, men synet av nisselue vekker fremdeles opp gode minner. Kalenderen er også på plass. I form av en tømt sjokoladekalender laget av min supre roommate som har fyllt den med diverse smågodt! I dag fikk jeg en lapp hvor Maria i teorien skulle skrive gode minner fra januar. Men hun kom ikke på hva som skjedde i januar, så det ble et plaster på såret til meg istedet.

I år har jeg også tatt meg tid til å lage kalender! Etter en del år begynner jeg nesten å se på meg selv som voksen. Julemiddagen er større høydepunt enn gavene. Jeg har faktisk nådd det punktet der det er kjekkere å gi enn å få. Derfor har jeg laget pakkekalender til Maria. Og jeg hadde det utrolig gøy da jeg kjøpte gavene. For hva er vel kjekkere enn å gi gave til dem som blir glad for ALT? La oss ta dagens gave - heklede tøfler formet som julenisser med pomponger som nese og dusk på luen. Blodharry, tenkte jeg da jeg så oppskriften. Allikevel måtte de hekles, for jeg visste Maria ville elske de. I likhet med det lille juletreet hun stolt kom hjem med i går. Jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det enda, så jeg lar det stå noen dager til.



1. desember 2009 er snart over, og julen er virkelig på vei. I dag har det meste vært perfekt. Det meste. Jeg har spilt meg gjennom en stor andel av alle verdens julesanger i dag. To ganger nissespillingøvelse og en ordinær korpsøvelse med gode julesanger på repertoaret. Det har også blitt grøt i dag. Kokt og svidd 10 liter grøt til lunch som jammen meg fikk ben å gå på! Pepperkaker er spist, julesjokolade er spist og årets første julebrus drukket. Været har også vært perfekt. Det å gå til bussholdeplassen kl halv 7 og se opp på en stjerneklar himmel mens jeg samtidig ser ned i bakken og beundrer iskrystallene kaller jeg perfekt desembervær. Frost på alle vinduer. Soloppgangen over Hafrsfjord-brua. Alt i alt - 1. desember 2009 var en høydare! :-)


-- Posted from my iPhone