Endelig var jeg her oppe igjen! Jeg har ikke vært på hytten siden påsken, og jammen var det godt å komme opp hit igjen! Det var på nære nippet at jeg ikke kjente meg igjen her oppe. Sinnes har fått rene bystatusen. Og det bygges stadig nye hyttefelt fra Ådneram og oppover. Det nye feltet på Suleskard er også ferdig, og vi har fått et drøss med nye naboer nede ved parkeringsplassen. Heldgvis er alt som før her oppe. På det øverste feltet med de gamle hyttene der "de som ikke har innlagt vann" bor. Det er ikke en gang alle som har strøm. Men sånn skal det være på hytta! Jeg har jo egentlig respektert at tiden går fremover, og protesterte ikke noe særlig da far signa up på både innlagt vann, bakkenett og internett. En av fordelene ved de "nye hyttebeboerne". Vi her oppe får endelig tilbud om innlagt vann! Ikke det at deg har vært noe stort savn. Men det hadde vært deilig å ta en dusj i ny og ne.. Nå har de ihvertfall registrert interessen her oppe, så kommer vel det om noen år. Men foreløpig er jeg fornøyd med villmarkslivet slik det er.
Vi har ihvertall strøm! Og den er jeg glad for at vi har. Da vi ankom hytta sent i går kveld måtte vi bare varme opp hytta fra 0 grader takket være ovnene som har stått på. Jeg husker godt "før i tiden" da vi kom til 20 kuldegrader.. Joda, strøm er helt ok det. Vi fikk jo den koselige hyttefølelsen allikevel, og vi satt med lag på lag med ull og fleece før gradestokken nådde 29 grader. Vedovn er en fantastisk oppfinnelse, det er det jeg savner mest i Snøklokkestien!
I dag har vi hatt en super skitur! Det var minus 15 grader, buffen gikk opp til over nesen, og det snødde. Men det var supert å endelig komme på ski igjen! Vi kjørte ned til Ådneram og gikk opp trekket før vi gikk innover Sirekrok. Etter en mil snudde mor og Elise pga gnagsår mens far og jeg gikk noen km til for å finne turisthytta som vi aldri fant. Da det bare var oss to økte vi (les: HAN!) tempoet betraktelig, og det ble en ordentlig treningstur! Snøen ble sterkere, og i nedoverbakkene snødde det sånn imot oss at det bare var å sette utfor, lukke øynene og håpe på det beste! Det var for kaldt til noen matpause, så det ble kun vann- og sjokoladepauser. Jeg må innrømme at jeg var temmelig kjørt da vi kom tilbake til slalåmbakken, med 27 km bak oss i kupert terreng. Snittpuls på 165. Det ble en flott avslutning på turen da vi rant ned slalåmbakken på fjellski. Skaren jeg hadde grudd meg for var nå erstattet med et godt lag puddersnø, og det var helt fantastisk å renne ned! En super tur, og en god treningsøkt. Jeg kjenner allerede at skimusklene ikke har vært i bruk på et år, og får vurdere å strekke ut snart. Først skal jeg bare ta en "dusj", det vil si god gammeldags kattevask i vaskevannsfat! Jeg har ihvertfall innsett at jeg må trene og komme i bedre form hvis jeg skal holde tritt med far i vinterferien! ;-)
-- Posted from my iPhone
