Feriemodus!

Jeg er i feriemodus. Riktignok har jeg nesten tre uker igjen på jobb før jeg får ferie, men allikevel er jeg i feriemodus. Det begynner å nærme seg reising, og jeg kjenner at jeg begynner å glede meg! Plutselig er alt bare noen uker vekke, og jeg må planlegge! Noe som er veldig tidkrevende, men veldig gøy til tider. Turen til Antibes for å feire mor sine 50 slipper jeg heldigvis å gjøre noe med, der overlater jeg alt arbeid til høyere makter. Men når Maria og jeg skal ut i den store verden og besøke tre stater i USA er det nødvendig med litt planlegging. Og da er internett helt fantastisk! Hvordan vi noen gang har klart oss uten, har jeg vanskelig for å forstå. Riktignok har jeg flere reiseguider fra de aktuelle byene, som har vært nyttige i disse dager når jeg skriver "bibelen". Enkelt og greit en notatbok med all informasjon fra fly/hotell reservasjoner til hvor vi skal spise, hvilke turer vi skal være med på og hvilken film som har vært innspilt i nærheten av hotellet vårt. Og alt det jeg finner av informasjon på internett! Utrolig mye unyttig, men jeg har opptil flere ganger kommet over svært nyttig informasjon. Og teknologien slutter aldri å overaske meg. I kveld har jeg fyllt opp iPhonen med all verdens apps fra både New York, Chicago og Los Angeles. Hver gang jeg surfer rundt inne i Apple Store blir jeg like overrasket over hvor mye nyttig det faktisk finnes! Jeg tar av meg hatten og sier lenge leve iPhone og dagens teknologi!




-- Posted from my iPhone

Rulleski

I morges prøvde jeg meg på noe helt nytt - rulleski! Med en far som stadig prøver å overføre sine interesser på oss barn har jeg hatt presset rulleski over meg en stund nå. Han har klart det før, helt fra jeg var liten har han fått meg interessert i sykling og langrenn. Fotballen slet han en god stund lengre med, men i fjortenårsalderen ble til og med jeg hekta. Da jeg i tillegg ble seilerfrelst for noen år siden da de anskaffet seg seilbåt, trodde jeg han var fornøyd. Men det var ikke godt nok. Senest forrige søndag da jeg var hjemme og snyltet middag spurte han om ikke jeg snart skulle gå til innkjøp av rulleski. Han oppfattet tydeligvis den ikke altfor entusiastiske iveren min, og foreslo at jeg skulle prøve hans. "Eg love deg, du komme te å ble hekta!"

Nå er han og mor på seiltur, og jeg tenkte å benytte anledningen og låne med meg skiene hjem. Det er ikke det mest optimale utstyret. Med for store sko og staver angrer jeg meg ihjel på at jeg sendte mine egne skisko opp på hytta tidligere i vår fordi "hva i all verden skal jeg med dem her hjemme?" Skoene gikk forsåvidt greit. De altfor lange stavene var det verre med. Jeg trodde jeg var lur da jeg fjernet trinsene på et eldgammelt par med skistaver jeg fant i en krok i kjelleren. Det viste seg at de var temmelig slitte, og gav dårlig feste. Men jeg kom meg nå i hvertfall i gang! Etter flere økter fram og tilbake på sykkelstien langs E39 våget jeg meg ut på veien, og det ble til slutt noen runder rundt Eiganes og Kampen. Og det var gøy! Etterhvert som jeg kom inn i teknikken ble det bare kjekkere og kjekkere. Riktignok er skøytesavnet stort, og nedoverbakkene er livsfarlige. Det finnes ingen måte å stoppe på, det går jo ikke an å ploge! Så her er det bare å kjøre på og håpe på det beste i enden av bakken. Men mersmak ga det, og jeg vurderer nå å gå til innkjøp av mine egne. Fars råd om å bruke sykkelhansker overså jeg. Det innser jeg at jeg angrer litt på nå. Så dersom blemmene på hendene har gitt seg til i morgen blir det kanskje en ny tur da!


-- Posted from my iPhone

Sommersavn

Det burde vært en lov som hindret kollegaer å sende bilder fra sommerferien. Jeg har akkurat mottatt et bilde fra Oia, et sted på den greske øyen Santorini som har verdens flotteste solnedgang. Eller var det Europas? Nydelig er det der uansett, og over 90% av de greske postkortene er fotografert i denne byen. Antagelig det vakreste stedet jeg noen gang har vært. Og akkurat nå lengter jeg tilbake. Dårlig gjort å sende slike bilder når jeg har over tre uker igjen til ferien min..





-- Posted from my iPhone

Sommer!

Hvor ble våren av? Plutselig er det jo sommer! Riktignok er ikke været særlig sommerslig, særlig ikke der jeg jobber hvor det blåser konstant uansett hvor vindstille det er andre steder. Men i dag fikk jeg plutselig den store sommerfølelsen. Da jeg skrev en signatur med datoen 15.06.10 på i dag ble jeg stående å stusse et øyeblikk. Og da kom den til meg. Sommerfølelsen. Vi er inne i den siste ordinære uken på jobb nå. Neste uke blir det sommerbarnehage med mye moro. På fredag må jeg ta avskjed med kollegaer og barn som starter ferien sin. Og som ikke kommer tilbake før jeg har skiftet beite. Jeg har begynt å rydde sammen klær, bøker, hånddukker og alt pedagogisk materiell jeg har liggende på jobb. Rimelig vemodig. Klart jeg gleder meg til å reise til Frankrike og USA om noen uker, men det er allikevel blandede følelser involvert. Det er utrolig hvor knyttet man blir til en jobb som min, og i år er det ikke bare-bare å ta ferie! Jeg fikk utlevert sommerturnusen med karamellen "jeg har gitt deg tidligvakt den siste fredagen din!". Hvordan skal jeg klare å forlate jobben kl 14:00 når de fleste barna er igjen? Gi meg heller senvakt, jeg kommer sikkert til å bli værende til 16:30 uansett! ;)

Men jeg har i hvert fall fire uker igjen med småtrollene mine hvor vi skal kose oss maksimalt og forberede dem til å begynne på "stor avdeling". Og jeg håper virkelig på godvær i helgene, for nå er det kommet hengekøye i hagen! :)






-- Posted from my iPhone

Har man lyst har man lov

Og jeg hadde veldig lyst. I dag har jeg spist verdens beste dessert. Helt seriøst. Ingenting kommer i nærheten av mors sjokolade fondant. Spesielt i kombinasjon med jordbær og is. Jeg liker det faktum at kroppen min har utviklet en egen dessertmage beregnet på store mengder søtsaker. Gang på gang viser det seg å være svært nyttig.




-- Posted from my iPhone

Helg og sånn..

Nok en helg er overstått, og tiden bare løper av gårde. Det føles ikke mer enn noen uker siden jeg vasset i snø. Nå sitter jeg foran tv'en innsmurt i After Sun. Ferien næmer seg med stormskritt - om seks uker ligger jeg på en strand langs den franske riviera. I helgen har vi hatt sommer i Stavanger. Sol og varme som for min del kan vare til oktober. Jeg har solt meg i bikini for første gang i år. Jeg har testet badetempen i Stokkavannet. Også for første gang. Og jeg har spist masse jordbær. Ikke for første gang i år, det har vært mye av det den siste måneden. Selv om de ikke kan sammenliknes med kurven med de seks norske jordbærene jeg kjøpte for 35 kr på torget. Forhåpentligvis kommer de norske for fullt også om ikke så altfor lenge. Sykkelen har også vært flittig brukt i helgen, hele 155 km er tilbakelagt. Mye takket være en nydelig langtur på fredag, da jeg ble "tvunget" til å ta ut min siste feriedag. Og løse armer og ben har blitt igjen hjemme på alle turer, vi har faktisk hatt litt temperatur i denne byen!

Etter morgenturene har jeg med god samvittighet lagt meg ut i solen og lest bøker. Og spist jordbær og is. Og drukket Campari og hvitvin. Og spist reker og krabber med den beste nabogjengen du kan tenke deg. Og sett en utrolig skuffende serieavslutning av LOST. Jeg lurer på hvorfor jeg har kastet bort seks år på å se en serie som bare har blitt dårligere og dårligere. Vi hadde vel et lite håp om at det hele skulle ta en interessant vending, i det minste gi oss en logisk forklaring til slutt. Men den gang ei, vi var en skuffet gjeng som så siste episode på fredag. I det minste fikk vi oss en god latter.

God latter fikk vi også da vi var på kino og så Sex and the City. Da var det på med killer stiletthæler, lårkort kjole med midjelang utringning og oppvarming med Vodka Martini. Eller noe i den duren. Selve filmen var egentlig utrolig dårlig. Handlingsskalaen lå under nullpunkt. Men for oss hardbarka fans som elsker jentene fra New York og har fulgt med gjennom hele serien ga filmen litt mer mening. Den var generelt utrolig morsom med alle små vitser og kommentarer, og det var alt i alt en festlig opplevelse som fikk gang på lattermusklene. Men altså kun å anbefale for spesielt interesserte.

Helgen avsluttes som forrige søndag, vi sitter og ler av de som kaller seg klarsynte på TV Norge. Nå skal jeg skrive mitt aller siste månedsbrev for barna mine jeg har sett vokse opp fra små babyer til snakkende treåringer på et tidsrom som for meg føles som cirka to måneder. Kanskje tre. De forsvinner ned på stor avdeling, og jeg skifte beite og begynner i ny jobb etter ferien. Men før den tid har jeg seks uker igjen som jeg skal nyte til det fulle! I hvertfall hvis dette været fortsetter og Sola kommune ikke blir tatt ut i streik.

Ha en strålende uke :-)


-- Posted from my iPhone

Livet uten laptop..

Jeg har nå overlevd en hel uke uten laptop, og konkludert med at verden har gått videre. Tross alt. En iPhone er vel og bra det, jeg får tross alt lest nyheter og oppdatert meg på de siste nyhetene innenfor det sosiale media. Og med alle disse nye og moderne applikasjonene dette lille leketøyet har, har jeg både betalt regninger og oppdatert hjemmesider på en enkel måte. Minuset har vært at jeg har hatt mer kontortid på jobb. Du vet, de timene midt på dagen jeg vanligvis tilbringer utendørs på jakt etter krabber eller driver med sandslottbygging på høyt nivå. Jeg har måttet bite i det sure eplet og tilbragt timer foran pc-skjermen på jobb som en annen kontorarbeider for å få gjort alt papirarbeidet! For en dårlig utnyttelse av tid..

Til gjengjeld har jeg fått en hel del igjen for det. Jeg har lest bøker. En hel haug med bøker. Krimbøkene jeg kjøpte inn i påsken feide jeg over i helgen, og nå er jeg i gang med å pløye meg gjennom Nesbø og Harry Hole igjen. Jeg har ryddet og sortert i dokumenter. Garantien på min aller første mobil, Nokia 3210 fikk se dagens lys igjen, riktignok utgått i forrige århundre.. Jeg har lest gjennom eksamensoppgavene mine fra universitetet og blitt inspirert til å lese i gamle pedagogikkbøker (!!!). Jeg har sortert notene mine gjennom en 15 år lang periode som korpsmusikant, og funnet gode gamle stykker fra juniorkorpset i Eiganes. Jeg har funnet 5 versjoner av Gottene fra Egenes og en hel bunke med støvete marsjer som tvang fram en tåre eller to hos en gammel skolekorpsmusikant. Jeg har lest norske og engelske stiler fra årene på Kannik og Kongsgård som inneholder alt fra noveller om kjærlighet, drap og gutter til sakprosa, satirer og lyrikk. Jeg har bladd gjennom gamle karakterbøker og "finskrift"-boken min fra tidlig på nittitallet. Hva skjedde med løkkeskriften? Jeg har spart på uttallige skrivebøker fra de urgamle fagene O-fag, kristendom og husstell. Historier skrevet i årene fra jeg var 8 til 13 er jo også interessant lesing.. A stroll down memory lane, kan man si.

Jeg har også vist meg inne på Elixia igjen, og hatt noen flotte sykkelturer. Online streaming har jeg byttet ut med nyheter og dokumentarer på tv. Og jeg har strikket og heklet. Et tappert forsøk på å hekle ferdig to teppeprosjekter er på gang, og jeg har startet tre nye strikkeprosjekter. Jeg har laget mat også. Ordentlig gourmetmat til meg selv, ikke bare ferdigmat som har en tendens til å passe inn med livet foran PC'en. Og jeg har begynt å rydde i klesskapet. Gått gjennom hyllen med klær som "jeg egntlig ikke bruker lenger, men ikke klarer å kaste" og innsett at jeg ikke har tenkt på klærne på over et år og kastet dem. Jeg har hatt en heftig opprydning i sokkeskuffen og innrømmer at anklagelsene mine mot vaskemaskinen som spiser sokker har vært delvis urettferdige. Selv om jeg fremdeles har en stor favn med enkeltsokker uten partner klarte jeg å finne opptil flere like sokker!

Konklusjonen min er at livet har gått videre, også uten pc. Jeg klarte det i mine første 14 leveår, og jeg har klart det i en uke nå. Med rimelig stort utbytte, vil jeg si. Tross alt. Men samtidig kjenner jeg på hele kroppen at det skal bli godt å få en telefon fra Lefdal de nærmeste dagene..


-- Posted from my iPhone